THE TRUEMAN SHOW

Originaltittel: The Truman Show
Nasjonalitet: Amerikansk
Sjanger: Drama
Sensur: 11 år.
Produksjonsår: 1998
Spilletid: 1 time 43 minutter
Regi: Peter Weir
Med: Jim Carrey, Laura Linney, Edd Harris

I korte trekk handler denne filmen om en person, som uvitende om det selv, er underholdning for hele verden. Dette skjer ved hjelp av skjulte kameraer inne i et studio så stort at det kan sees fra månen. Trumans fødsel ble vist på live tv, og han har siden den gang vært en underholdningskilde tjuefire timer i døgnet. Når denne filmen tar sted har filmingen forekommet i nesten tretti år.

Det som vekker min interesse ved denne filmen er dens symbolikk i forhold til det bibelske. Jeg har dermed valgt å ta utgangspunkt i problemstillingen: «Hvilken rolle har produsenten ovenfor Truman, i forhold til hva en eventuell Gud har for menneskeheten?»

HANDLINGEN
Selve handlingen foregår i en nokså normal by i Amerika. Hovedpersonen Truman Burbank lever sammen med sin kone, Meryl, i et middelklasseliv bestående av nok så normal hverdag. Forskjellen mellom han og alle andre menn i Amerika, er at Truman er verdenskjent. Uten selv å vite det. Livet hans er et samfunn bestående av skuespillere og over femtusen skjulte kameraer. Slik har livet hans alltid vært. I tretti år har personer verden over, blitt underholdt av Trumans liv, som blir vist uredigert på skjermen tjuefire timer i døgnet. Vannet, sanden, husene og ikke minst menneskene som bor der er kun et produkt, en falsk fremstilling. Alt er uekte. Alt unntatt Truman. I filmen møter vi denne hovedpersonen som etter et helt liv i rampelyset, begynner å få en mistanke av noe. Dette blir starten på Trumans jakt etter noe. Nemlig sannheten.

DRAMATURGI OG OPPBYGNING

I starten av filmen møter vi skuespillerne. De snakker om deres liv i Seahaven. Dette blir fremstilt mer som en dokumentar, der filmingen er naturtro. Videre i filmen møter vi Truman, der oppstår det situasjoner som gir oss som publikum usvarte spørsmål. Hvem er Lauren? Hvorfor vil han til Fiji? Hvorfor kjøper han kvinnemagasiner? Hvor er faren? Hvorfor har han vannskrekk? Etc. Deretter begynner filmen å bygge seg opp. Gjennom et flashback får vi svar på spørsmålene. I det Trumans far kommer tilbake i serien er det en spenningstopp, og et klart avspark inn i komplikasjonsdelen. Det første tegnet vi som publikum ser, er en lyskaster som faller ned fra «himmelen.» Deretter kommer det punktet der Truman begynner å få mistanke. Det skjer når han sitter i bilen, og radioen kommer på feil frekvens. Fra dette punktet begynner han å bli mer oppmerksom på ting som skjer rundt han. Vi ser hvordan han studerer bryllupsbildet, og oppdager at Meryl holder jugekors. Denne hendelsen fører til at han forteller Marlon om opplevelsene. Marlon tror da han klarer å roe Trumans tanker, noe han kanskje også klarer en liten stund. Men dagen etter oppdager Truman hvordan statistene i byen gjennomfører de samme hendelsene gjentatte ganger. Som hvordan en bil, en syklist og en mann med blomster, gjentatte ganger går forbi huset i samme rekkefølge.

trykk for større bilde

Dette gjør at Truman vil flykte. Han kjører bilen, som Meryl sitter i, over broen. På dette tidspunket har han klart å tråkke over en grense som lenge har hemmet han, nemlig vannskrekken. Dette er også veldig symbolsk for resten av handlingen. På andre siden av broen har det vært en eksplosjon i et atomkraftverk. Truman må stoppe bilen for å snake med en av politimennene. Denne politimannen avslutter samtalen ved å si: «Good bye, Truman» Dette er hva jeg vil si er vendepunktet mellom mistanke og bekreftelse. Etter denne hendelsen bygger filmen seg raskt opp. Hjemme igjen begynner Meryl og Truman å krangle, dette starter med at Meryl, ved hjelp av skjult reklame anbefaler Truman i å velge en bestemt type kakao. Tydeligvis var ikke reklamen skjult nok, så Truman gjør narr av henne og spørr: «Hvem er det du snakker til?» Dette fører videre til at de blir voldelige. Da skriker Meryl: «Gjør noe!» Dette er siste dråpen som gjør at høydepunktet i filmen starter. Dette utløser vendepunktet, the point of no return. Dette skjer når Truman forsvinner, og hele byen starter en leteaksjon. Klimakset skjer når han blir funnet på havet, og Christof setter i gang full storm. Filmen går inn i resolusjonsdelen i det Truman møter veggen, og velger å forlate Seahaven. Vi ser at denne filmen ikke er delt inn i en tradisjonell dramaturgi. Vanligvis ville resolusjonen startet før, der vi ville sett en løsning på problemet. Denne filmen slutter rett etter klimakset, og slutten er det vi kaller en åpen slutt.

HVEM ER SKAPEREN?
Det første som slår meg, er filmens tittel, og hovedpersonens navn: Truman. True- man. Sannhetens mann. Dette riktignok fordi han er den eneste som er virkelig, den eneste som er sann. I tillegg ser vi at stedet han bor i heter Seahaven. Deler vi det opp finner vi ordene «Sea» og «Haven». Sea betyr hav, og haven betyr tilfluktssted. Tilfluktssted-fra-havet. Det er et passende navn ettersom Truman har vannskrekk. Det siste, men kanskje viktigste navnet er produsenten Christof. Christ som i Jesus Kristus, Guds sønn.

Christof sier i filmen «Man aksepterer den verdenen man blir representert for.» Er dette tilfellet? Han har fullstendig kontroll over Trumans hverdag. Hvem han møter, hvem han ikke møter, hva som skal skje og ikke skje. Til og med været ligger i Christofs makt. Men allikevel ser vi at Truman til slutt klarer å bryte mønsteret. Hvis man ser hele filmen i en bibelsk sammenheng, kan vi spørre oss selv om Christof har samme rolle som vår Gud. Er det slik at Gud har en påvirkningskraft ovenfor oss, som gjør at vi ikke har mulighet til å ta valg selv?

Vi ser at Truman forelsker seg i Lauren. Allikevel er det Meryl han gifter seg med. Hvorfor det? Fordi Christof bestemmer. Men hvem er egentlig skaperen? Er det vi som lever på jorden, som skaper vår egen verden. Eller er det Gud som tilrettelegger alt for oss. På samme måte kan vi spørre om det er Christof som styrer Trumans liv. Ja, men nei. Truman klarer til slutt å trosse "skaperen" Hvorfor det? Hvorfor klarer han å bryte ut av noe som er tilrettelagt for han etter punkt og prikke. Jeg tror det er fordi vi mennesker har en nysgjerrighet og en tiltrekning til sannheten. Vi er egoistiske skapninger, og ønsker selv å regjere i egne liv. Jeg tror at Truman har et ønske og en viljestyrke i likhet med alle andre, som gjør at han vil bryte ut av det systemet han er en del av. Dette er selv om han ikke er klar over den situasjonen han er i, allikevel er det et instinkt. En maktkamp mellom Trueman og Christof.

En alternativ bibelsk synsvinkel er slik John Meyers fremstiller det. Han mener at man kan se hele filmen som en moderne verson av historien om Adam og Eva. Der Adam er Truman. Gud prøver å hindre Adam i å entre Edens hage, ettersom Adam spiste fra feil tre. Gud plasserer et brennende sverd foran inngangen, slik at Adam, Eva og senere generasjoner ikke skal kunne passere. Dette symboliserer Christof som ved hjelp av få tastetrykk kan skape full storm, for å hindre Truman fra å forlate Seahaven. Guds fiende, Satan, liker å fremstille det som Adam lengtet etter å bli fri fra Guds kontroll. Og at Gud og Adam egentlig ikke har noe forhold, annet enn at Gud bruker Adam. Hvis man ser det i den sammehengen, kan man tenke seg at Satan er publikum. Publikum som ser Guds kommanderende adferd ovenfor Adam, eller Christofs ovenfor Truman.

FILMMUSIKK

Lyd er et av de virkemidlene som etter min mening har blitt vel brukt i The Truman Show. En tommelfingerregel sier at den beste filmusikken er den som ikke høres. Den skal kun understeke en stemning. Dette har vært et godt virkemiddel for produsentene av filmen, ettersom de ikke kan plassere et kamera inni Trumans hode, kan de uttrykke følelsene ved hjelp av musikk. Dette gjelder da både for de som produserer tv showet, men også de som står bak filmen.
Når vi for første gang blir presentert for Truman, spilles det glad, men helteaktig musikk i bakgrunnen. Dette underbygger de påstandene skuespillerne kommer med, i tillegg til at det lager en fin stemning. Se første scene HER. Det er også scener der filmmusikken er tydelig understreket. Et konkret eksempel er i det øyeblikket Truman møter igjen faren, da ser vi en pianist spille bakgrunnsmusikk i studioet.

ETTERTANKE
Jeg synes denne filmen er veldig underholdene, i tillegg til at den har så mange underliggende temaer. Jeg er sikker på at alle mennesker har tenkt tanken selv. "Hva om jeg blir overvåket nå.." Så denne filmen setter på mange måter lyd og bilde på det som for mange er en stor frykt. En annen ting jeg liker ved filmen er at den er så spesiell. Oppbygningen og dramaturgien er langt unna det vi kan kalle en klisje, dette gjelder da også handlingen! Jeg vil anbefale denne filmen på det sterkeste, og oppfordrer folk til å se etter skjulte ting i filmen. Jeg har nå sett den tre eller fire ganger, og hver gang jeg ser den på nytt oppdager jeg nye ting. Her har produsentene har gjort en ufattelig god jobb! Filmen har også ifølge wikipedia vunnet flere priser, deriblant på 56th golden globe awards, både "best actor", "best supporting actor" og "best original score", i tillegg til en rekke andre priser.

Synnøve

Oppgaver 11. januar

Hva er de viktigste forskjellene og likhetene mellom journalister, reklameskapere og kommunikatører? (Stikkord: Arbeidsoppgaver, type tekster, mandat/rolle i samfunnet og oppdragsgivere.)

Journalister, reklameskapere og kommunikatører har alle viktige roller innenfor mediebildet. Man kan si at fellesnevneren for disse yrkene er å videreformidle informasjon på en eller annen måte. En journalist videreformidler informasjon ettersom hva eller hvem vedkommende skriver for. På samme måte har reklameskapere som jobb å videreformidle informasjon om et spesifikk produkt eller den tjeneste. Dette gjelder også for kommunikatører som har som jobber med informasjon og samfunnskontakt for en eventuell bedrift.

Forskjellene mellom yrkene er at de formidler forskjellig type informasjon. Journalister arbeider med å formidle nyheter eller hendelser, i motsetning til en reklameskaper som informerer publikum om et konkret produkt, tjeneste eller kampanje. En kommunikatør derimot jobber ikke fullt så konkret, og oppgavene kan variere mellom å være interne og eksterne. Deres arbeid er mer basert på markedet og hvilken etterspørsel som finnes. Allikevel kan du si at en kommunikatør arbeider for kommunikasjon, både mellom bedriften og publikum, men også mellom medarbeiderne.

Dersom du skulle jobbe med medier og kommunikasjon i framtida, hvilken av disse tre bransjene ville du helst jobbet i – og med hva? Begrunn svaret! Og hvilken jobbe i mediebransjen ville du hatt minst lyst på? Hvorfor?

Personlig vil jeg jobbe som reklameskaper. Grunnen til det er at det gir meg så mye, både det å drive med markedsføring av et produkt, men også det å jobbe med mennesket. Psykologi er en stor del av dette yrket, og det facinerer meg veldig. Ved å arbeide med reklame vil du aldri få en arbeidsdag som er lik, og yrket handler i stor grad om utvikling. Kreativitet er absolutt det største nøkkelordet i denne sammenhengen. Det hjelper ikke å komme opp med en god ide, så lenge du ikke har evnen til å komme opp med flere ideer som alle er like unike. Det er selvfølgelig en stor utfordring, ettersom bedriftene ikke vil ha reklamer som allerede eksisterer, og hele poenget er å være nytenkende.

Når det kommer til hvilken av disse bransjene jeg har minst lyst til å jobbe i, må det nok være journalist. Jeg har ufattelig stor respekt for de menneskene som velger dette yrket. Grunnen til det er at du alltid må stå på egne ben. Det hjelper ikke å skjule seg bak noen andre enn deg selv når du har skrevet noe upassende. Det samme gjelder hvis det du skriver er uinteressant eller kjedelig, slik at avisen eller bladet får negativ oppmerksomhet. Man kan jo si at det samme gjelder for reklame bransjen, men her vil man alltid være et team, og det å jobbe sammen er en utrolig stor del av yrket. Det å jobbe under et konstant press, slik man gjør som journalist er ikke det helt ultimate for meg.