Besøk hos VG og Aftenposten

Mandag 21 november er herved kåret til den beste dagen på lang tid. Ikke bare det at jeg slapp tysk gloseprøve, men også besøket hos de to største avisene i Norge. Mange så frem til denne turen fordi de selv skal bli journalister, men dette gjelder da ikke for meg. Jeg synes journalistikk er et interessant tema, men ikke noe jeg har lyst til å jobbe videre med. Uansett var dette utrolig bra! Og jeg må innrømme at jeg i et kjørt øyeblikk så for meg, meg selv med notisblokk og penn farende rundt i det ganske land.

Besøket startet ihvertfall hos VG ti over ti. Jeg har bare vært utenfor huset før, ikke det at det var så veldig mye å snakke om det som var inni, men det var ihvertfall en heis som vekket alles oppmerksomhet. En heis som ga oss utenomjordiske assosiasjoner, enten det var romskip, «Wall-e» eller fallskjermhopping. Jada, jeg overdriver. Det var en glassheis. Punktum. Men den var morsom opplevelse, det kan ingen nekte for!

Det var den tiende etasjen vi skulle til, her måtte vi passere en kantine full av journalister med stirrende øyne før vi kom til det rommet vi skulle til. Her møtte vi en mann og en dame. Ja, jeg sier «mann» og «dame» fordi jeg ikke husker navnene, og nei, jeg tok ikke notater. Disse var ansvarlige for VG-nett. Det var i hovedsak mannen som snakket. Det var utrolig spennende!! Vi snakket om hva VG nett var og dens tilknytning til Norge. Det er den absolutt største nettavisen i Norge, uten mye konkurranse. Vi snakket også om hvilken betydning VG har i forhold til de sosiale mediene, spesielt Facebook, som har flere «fansider» av VG, enten det er «Fanthomas» eller «Svineinfluensa i Norge».

I tillegg til dette snakket vi en god del om Vær Varsom Plakaten, som er temaet vårt i mediefaget nå. Mannen spør: «Er det noen her i klassen som har blitt krenket, eller kjenner noen som har blitt krenket i media i forhold til Vær Varsom Plakaten?» Jo det har jeg!! Men jeg rakk ikke opp hånden for det. Hvorfor? Jeg vet ikke, redsel kanskje?

Jeg er ihvertfall som mange vet, (stolt) niese av klatreren Jarle Trå som i vår klatret uten oksygen til Mount Everest. Dette ble det masse dramatikk rundt, der livet han sto i fare. Men akkurat det trenger jeg ikke gå mer inn på. Greia er at han i denne tiden, men også i senere tid ble hengt ut i media. Dagbladet publiserte blant annet en ni siders artikkel + forsiden, som lovte leserne «Sannheten om Jarle Trå». Men sannheten var jo en helt annen. Dette var mildt sagt bullshit! Han har nå sendt en klage til PFU, og er du interessert kan du lese klagen her:
http://jarletraa.no/

Men nok om det. Vær Varsom plakaten er, for de som ikke vet det, en rekke regler som media skal følge i forhold til publisering av ting i offentligheten. Disse er delt inn i fire undergrupper; 1. pressens samfunnsrolle, 2. Integritet og ansvar, 3. Journalistisk adferd og forholdet til kildene og 4. Publiseringsregler. De er et utrolig viktig ledd mellom de som et medie og oss som lesere. Og det handler som VG-mannen sa, om tillit og troverdighet.

Vi ble også informert om den nye layouten som VG-nett skulle offentliggjøre dagen etter. Den var fin, bedre enn den som var før, men det var vel helst det som var meningen. Ellers har jeg ingen store planer om å ramse opp alt som ble sagt og gjort, for jeg vet at det er like kjedelig for meg, som for dere.

Da vi var ferdig på VG fikk vi en halvtimes pause før vi skulle til Aftenposten. Og når man da skal spise lunsj og forflytte seg fra den ene siden av byen til den andre, i tillegg til at det bøtta ned med regn, ble det en rask og usunn lunsj. Trenger ikke si mer enn 1,2,3 hamburgere. Jadda. Jeg var sulten. Og de kosta 10 kroner. Fint for meg, fint for dem.

Da vi kom til Aftenposten fikk vi se en bildeserie av en rekke store nyheter. Både nasjonale og internasjonale. Det var sykt. Den var klipt sammen slik at du hele tiden så tre bilder som raskt skiftet i takt med musikken. Den viste oss kontraster i verden enten det var ved hjelp av de store naturkatastrofene, doping, kroppsideal, eldreomsorg eller fattigdom. Det var brukt bilder som tok pusten fra en og musikken var så bra at man ble sittende igjen med åpen munn.

Deretter skulle vi alle leke journalister. Med da en understrekning på leke. Det var et fiktivt opplegg der man sammen med en gruppe skulle skrive artikler, hente informasjon, intervjue, poste på nett osv. Det var en blanding av å reise ti år tilbake i tid, samtidig som man reiste ti år frem. På mange måter følte jeg meg litt som et barn igjen, der jeg ble instruert av en flue. (Ikke spør...) Men allikevel var det veldig ekte, og man gikk jo rundt med en lommepc og tok intervjuer og viktige telefoner. Jeg synes det var et veldig bra opplegg, og jeg liker undervisningsmetoder der man er litt aktiv.

Så alt i alt kunne nok været kunne nok vært bedre, men ellers var dette en kjempe bra dag. Jeg har lært mye og fått et innblikk i hvordan det er å jobbe som journalist. I tillegg er det litt morsomt å vite hva de som sitter på andre siden av nettavisen tenker. At det faktisk er de vi møtte som poster nyheter på nyheter hver dag. Jeg personlig, leser jo VG nett flere ganger daglig, fordi jeg synes det er en flott miks av «gossip» og nyheter. Det er ikke tungt stoff, så du trenger ikke høy iq, eller en usedvanlig høy interesse for å forstå innholdet. (Selvironi er bra...) Så takk Helge for at du la gloseprøven til denne dagen, takk Hans Petter for at vi fikk dra og takk Thorbjørn som alltid er like morsom.

Synnøve