Tyv, jeg?

I boka (mediemøter 1) kan vi lese om opphavsrett i forhold til ulovlig nedlasting på nett. Internettet har gitt oss tilgang til programmer som ved få tastetrykk gir oss tilgang til musikk og filmer, og det helt gratis. Det er ikke til å legge skjul på at dette er et stort problem for musikk- og film bransjen. Ettersom dette har åpnet dører for allmennheten, har disse bransjene tapt store pengebeløper. Programvarene er heller ikke mulige å stanse. Og selv om folk gjerne kjøper en cd eller dvd i butikken, skal man ikke se bort i fra at disse også blir delt ut til alle og en hver. Industrien prøvde dermed å lage en sperre på innholdet, men ikke engang dette var nok for å stoppe hackerne. Vi ser også at musikkbransjen har prøvd å følge folket, ved å lage lovlige nedlastingsprogrammer. Her betaler man et liten sum på få kroner per sang, eller en litt større sum for en hel cd. Men ikke engang dette har fått flertallet over på den riktige siden av loven.

Det er ikke et avansert regnestykke å komme frem til at dette er en stor byrde for de som faktisk produserer film og musikk. Men i hvor stor grad snakker vi? Truer dette hele musikk- og film bransjen?

I følge Karmøy kulturskoles nettsider har nedgangen av salg av musikk stupt med 30% siden 1999. Enda mer skremmende er det at 12% av nedgangen skjedde fra i fjor til i dag. I praksis vil dette si tall mellom åtte og seksten milliarder kroner. Og det bare i Norge (!) På verdensbasis tilsvarer dette et minimumstall på 200 milliarder. Jeg vil ikke si at dette er en hundre prosent sikker kilde, men uansett setter den litt perspektiv på hvordan situasjonen er i dag. Og skal vi tro en spørreundersøkelse foretatt av ECON, gjelder dette også for filmindustrien. De kom frem til at det gikk tapt mellom 700 000 og 1 400 000 kinoseter i løpet av året 2007, og dette grunnet ulovlig nedlasting. Det samme gjelder for salg og utleie av DVD. Salget har gått ned med en prosent på mellom 2,5 – 5. Mens utleien har gått ned mellom 3,5 – 7%

Dette er høye tall. Store summer som industrien kunne brukt til å forbedre seg, og gi oss som seere bedre tilbud, for ikke snakke om bedre filmer og bedre musikk. Og dette vet vi! Det er vel ingen som har unngått å se den reklamen der de poster påstander som: You wouldn't steal a car. You wouldn't steal a handbag. Og fornuftige som de fleste av oss er, tenker vi selvfølgelig nei! Aldri i livet om jeg ville stjålet en bil! Og vi sitter der med god samvittighet helt til det står med store bokstaver: DOWNOADING PIRATED FILMS IS STEALING! Og det gjør ikke det hele noe bedre når det plutselig står DOWLOADING IS AGAINST THE LAW! Og PIRACY. IT'S A CRIME! Plutselig føler jeg meg liten og tråkket på. Kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har lastet ned noe? Nei.

Personlig laster jeg ned ganske mye. Sjeldent filmer, men en god del musikk. Limewire gjør det liksom så enkelt! Innen en halvtime er ipoden full med masse fersk musikk, uten engang at lommeboka har rørt seg. Og tenker jeg da på reklamen som ga meg klump i halsen og dårlig samvittighet? Nei. Jeg gjør dessverre ikke det. Og tro meg, denne reklamen har jeg sett sikkert to hundre ganger, og hver gang gir den meg et stikk i hjertet. Men hvorfor fortsetter jeg med det? Og hvorfor fortsetter resten av vennene mine, for ikke å snakke om Norge, og jordkloden? Ihvertfall nå som det kommer nye tilbud der man kan laste ned lovlig. Ta itunes for eksempel, der kan man laste den sanger til en pris av 8 kroner. Og hva er det? Vi bor i verdens rikeste land, og har ikke engang råd til å betale 8 kroner? Jeg føler meg flau. Men samtidig vet jeg innerst inne at jeg ikke kommer til å slutte.

Men hvorfor ikke? Hvorfor fortsetter mennesker, i alle aldre, å laste ned sanger og filmer som koster industriene milliarder på milliarder? Helt ærlig tror jeg dette er fordi vi ikke ser den store sammenhengen. For det er jo lille bare meg, ikke sant? Men mange bekker små, har ikke i dette tilfellet blitt en elv, men en foss. Og den er ustoppelig. Uansett hvor mange hjerner som prøver å sette en grense for disse programmene, tror jeg at det aldri kommer til å hjelpe. Jeg tror også at politiet kan arrestere så mange de bare har kapasitet til, uten at det vil ha noe å si. For det er et eller annet med dette tilbudet som gang på gang trekker interessen vår. Men hva? ALT. Det er gratis, det er lett og det beste av alt er at du slipper å bevege deg en centimeter! (Noe som er veldig praktisk når du bor over en halvtime unna nærmeste cd-butikk)

Synnøve.

De gales hus.

På fredag var det godt å sette seg ned med en film etter en lang og slitsom uke. Ettersom det ikke gikk noen filmer på tven og jeg trolig har sett alle dvdene mine minst fem ganger, var get'en en godt alternativ. Hovedsakelig består "mine opptak" av Hannah montana, H20 og J.O.N.A.S. Og de tilhører min søster, bare sånn at det er sagt ... Men innimellom disneychannels tragedier var det også noen filmer. Blant annet De Gales Hus. Personlig er jeg litt kritisk til norske filmer, men har hørt at denne har fått veldig bra kritikk, både fra filmanmeldere og venner. Så det var det valget mitt falt på!

Allerede tidlig i filmen vekket den oppmerksomheten min, og jeg vil si at det er en av de beste norske filmene jeg har sett noen gang. Bruken av humor og selvironi var helt fantastisk, og man fikk bare lyst til å le med de innlagte på Varden psykriatiske avdeling. For denne filmen, som tittelen røper, handler om et gale hus der vi møter forskjellige personer med forskjellige lidelser. Ut i fra tittelen var jeg litt redd for at det skulle være en film der man heller lo av, enn å le med, men dette var da ikke tilfelle.

Hovedpersonen, Aina, spilles av Ingrid Bolsø Berdal, og er en dame i tretti-åra som ikke vet helt hvordan, når eller hvem som gjorde livet hennes så meningsløst. Det ender uansett med at Aina kaster seg igjennom et butikkvindu for å prøve å ta livet av seg. Men dette går ikke helt som ventet, og istedenfor våkner Aina opp på en psykriatisk avdeling. Og i likhet med alle de andre er ikke Aina syk, bare sliten.

I løpet av de 103 minuttene filmen varer, blir vi kjent med alle de andre pasientene, i tillegg til de som jobber der og for ikke å snakke om legen. Hvis jeg skal trekke frem hovedtemaet, eller budskapet bak denne filmen vil det helt klart være selvironi. Det at vi alle har våre små eller store problemer som vi sliter med. Det å gjøre det beste av det, og ikke minst aldri aldri ta ting for gitt. I tillegg handler filmen mye om å komme seg på beina igjen, ikke sette seg ned når ting er vondt, men å kjempe mot! På grunnlag av dette vil jeg gi denne filmen en femmer!

Dersom du er interessert, finner du linken til traileren her:
http://www.youtube.com/watch?v=4PNYyz5C9_Q

Synnøve.